Når må man ha revisor | Praktisk guide til krav og regler

Hva er kravene for å ha revisor i Norge?

Generelle krav for revisjonsplikt

I Norge er revisjonsplikt regulert av revisjonsloven (lov om revisjon og revisorer). Ifølge denne loven er det visse kriterier som bestemmer om en virksomhet er pliktig til å ha revisor. Generelt gjelder revisjonsplikt for aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) dersom de overskrider to av tre kriterier:

• Omsetning: Mer enn 6 millioner kroner i årlig omsetning.
• Balansesum: Mer enn 23 millioner kroner i balansesum.
• Antall ansatte: Mer enn 10 ansatte i gjennomsnitt.

Disse grensene justeres jevnlig, så det er viktig å holde seg oppdatert på eventuelle endringer.

Unntak fra revisjonsplikt

Det finnes også unntak fra revisjonsplikten. Små aksjeselskaper, som ikke overskrider nevnte kriterier, kan velge å ikke ha revisor. Dette kan være en fordel for små bedrifter, da det reduserer kostnadene. Revisjonsloven gir imidlertid også små selskaper mulighet til å avgi en revisjonsberetning dersom aksjonærene ønsker det. Det kan være nyttig for selskaper som ønsker å styrke tilliten hos investorer og kunder.

Revisors uavhengighet og kvalifikasjoner

Revisorer i Norge må være uavhengige og ha de nødvendige kvalifikasjonene. Dette inkluderer å ha fullført relevant utdanning, som en mastergrad i revisjon eller regnskap, samt å ha oppnådd autorisasjon som statsautorisert revisor. I henhold til revisjonsloven § 2-1, er det også krav om at revisor ikke må ha interessekonflikter som kan påvirke deres uavhengighet. Dette er avgjørende for å sikre objektivitet i revisjonsprosessen.

Regnskapspliktige enheter og revisjon

Ikke alle regnskapspliktige enheter er underlagt revisjonsplikt. Ifølge regnskapsloven (lov om årsregnskap m.v.) er det spesifikke kriterier for hvilke typer virksomheter som må ha revisor. For eksempel, enkeltpersonforetak har ikke revisjonsplikt, men kan velge å ha revisor for å få en ekstra kontroll på regnskapet. I 2022 var det anslått at omtrent 30 % av alle aksjeselskaper i Norge var underlagt revisjonsplikt, noe som viser at mange små og mellomstore bedrifter kan dra nytte av å slippe revisjonskostnader.

Praktiske eksempler på revisjonsplikt

For å illustrere hvordan kravene til revisjon fungerer i praksis, kan vi se på et par eksempler:
- Et aksjeselskap med en årlig omsetning på 8 millioner kroner, en balansesum på 30 millioner kroner og 15 ansatte vil være underlagt revisjonsplikt, da det overskrider alle tre kriteriene.
- På den annen side vil et selskap med 5 millioner kroner i omsetning, 20 millioner kroner i balansesum, og 5 ansatte være unntatt fra revisjonsplikt, selv om balansesummen er over grensen.

For mer informasjon om skatteplikt og revisjon i Norge, kan du lese om [regnskapspliktige enheter](https://www.ureg.no/regnskapspliktige-enheter) og [revisors rolle](https://www.ureg.no/revisors-rolle).

Når er det obligatorisk med revisor for aksjeselskaper?

I Norge er det spesifikke regler som regulerer når aksjeselskaper (AS) er pålagt å ha revisor. Ifølge regnskapsloven og aksjeloven er det visse kriterier som avgjør om et aksjeselskap må ha en revisor. Dette er viktig for både selskaper og aksjonærer, ettersom revisjon bidrar til å sikre pålitelighet i regnskapene.

Generelle krav til revisjon

Ifølge regnskapsloven § 1-2 er det obligatorisk med revisor for aksjeselskaper dersom de overskrider minst to av følgende tre kriterier i to påfølgende regnskapsår:

• Omsetning: Mer enn 6 millioner kroner.
• Balansesum: Mer enn 23 millioner kroner.
• Antall ansatte: Mer enn 10 årsverk.

Disse grensene er viktige å være oppmerksom på, da mange selskaper kan undervurdere behovet for revisjon før de når disse tersklene.

Unntak fra revisjonsplikten

Det finnes imidlertid unntak fra revisjonsplikten. Aksjeselskaper som er små selskaper, det vil si selskaper som ikke overskrider de nevnte kriteriene, kan velge å fravelge revisjon. Dette må gjøres ved en beslutning fra generalforsamlingen, og det må dokumenteres i selskapets protokoller. I tillegg kan selskaper som er eid av en enkeltperson og har en enkel struktur, også slippe revisjonsplikten.

Fordeler med å ha revisor

Selv om det ikke er lovpålagt for alle selskaper, kan det være flere fordeler med å ha revisor. For eksempel kan revisjon gi en ekstra trygghet for investorer og kreditorer, og bidra til å avdekke potensielle økonomiske problemer før de blir alvorlige. Ifølge tall fra Revisjon Norge har selskaper med revisor en tendens til å oppnå høyere kredittvurderinger, noe som kan åpne dører for bedre finansieringsmuligheter.

Praktiske eksempler på revisjonsplikt

La oss se på et praktisk eksempel: Et aksjeselskap som i sitt første år har en omsetning på 5 millioner kroner, en balansesum på 20 millioner kroner, og 8 ansatte, vil ikke være pålagt å ha revisor. Men dersom selskapet vokser og i det andre året oppnår en omsetning på 7 millioner kroner, vil det da måtte engasjere en revisor for å oppfylle lovkravene. Dette viser hvor viktig det er for selskaper å ha oversikt over sin egen utvikling og planlegge for fremtiden.

For mer informasjon om skatteplikt og selskapsformer, se våre artikler om [skatteplikt for aksjeselskaper] og [forskjeller mellom aksjeselskap og enkeltpersonforetak].

Hvordan påvirker omsetning og størrelsen på selskapet revisorkravene?

Revisorkrav i henhold til norsk lov

I Norge er revisorkravene regulert av revisorloven og regnskapsloven. Ifølge disse lovene er det spesifikke kriterier som bestemmer om et selskap er forpliktet til å ha revisor. Generelt er det omsetning, balanse og antall ansatte som spiller en avgjørende rolle. Selskaper som overstiger en omsetning på 6 millioner kroner, har en balanse som overstiger 23 millioner kroner, eller har mer enn 10 ansatte, er pålagt å ha revisor.

Omsetningens innvirkning på revisorkrav

Omsetningen er en av de mest sentrale faktorene i vurderingen av revisorkrav. Selskaper med høy omsetning er mer utsatt for kompleksitet i regnskapene, noe som øker behovet for en uavhengig revisors vurdering. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde omtrent 50% av norske aksjeselskaper i 2022 en omsetning under 6 millioner kroner, noe som gjør dem unntatt fra revisjonsplikt. Dette viser at mange små bedrifter kan operere uten revisors tilsyn, noe som kan redusere kostnader og administrative byrder.

Størrelsen på selskapet og revisorkrav

Størrelsen på selskapet er også en viktig faktor. Selskaper som er klassifisert som store etter regnskapsloven, må ha revisor uavhengig av omsetning. For eksempel kan et selskap med en omsetning under 6 millioner kroner, men med en balanse over 23 millioner kroner, fortsatt være revisjonspliktig. Dette er et kritisk punkt for mange selskaper som vokser raskt, da de kan nå revisjonsplikt uten å være klar over det.

Praktiske eksempler på revisorkrav

La oss se på et praktisk eksempel: Et aksjeselskap som har en omsetning på 5 millioner kroner, 20 millioner kroner i balanse, og 8 ansatte, vil ikke være revisjonspliktig. Men hvis selskapet vokser til en omsetning på 7 millioner kroner, vil de umiddelbart måtte engasjere en revisor for å oppfylle lovpålagte krav. Dette illustrerer hvor viktig det er for selskaper å ha oversikt over både omsetning og balanse for å unngå potensielle lovbrudd.

Fremtidige endringer i revisorkrav

Det er også viktig å merke seg at det pågår diskusjoner om revisorkravene i Norge, spesielt med tanke på digitalisering og automatisering av regnskap. Nye forskrifter kan komme til å påvirke hvordan små og mellomstore selskaper forholder seg til revisjonsplikt. Det er derfor viktig å følge med på Regjeringens forslag og Finansdepartementets anbefalinger for å sikre at man alltid er i samsvar med gjeldende regelverk.

For mer informasjon om revisorkrav og hvordan de påvirker din virksomhet, kan du lese om [regnskapspliktige selskaper] og [de nyeste endringene i revisorloven].

Hvilke unntak finnes fra revisjonsplikt i norsk lovgivning?

I Norge er revisjonsplikt en viktig del av regnskapsloven, som sikrer at selskaper får en uavhengig vurdering av sine regnskaper. Imidlertid finnes det flere unntak fra denne plikten som kan være relevante for små og mellomstore virksomheter. Det er avgjørende å forstå disse unntakene for å kunne navigere i det norske regnskapssystemet effektivt.

Unntak for små foretak

Ifølge Regnskapsloven § 1-2 er det spesifikke kriterier som definerer hva som regnes som et «lite foretak». For å kvalifisere for unntak fra revisjonsplikt, må foretaket oppfylle to av følgende tre kriterier i to påfølgende regnskapsår:

• Omsætning under 6 millioner kroner
• Balansesum under 23 millioner kroner
• Færre enn 10 ansatte

Dersom et foretak oppfyller disse kriteriene, kan det velge bort revisjon, noe som kan medføre betydelige kostnadsbesparelser. I 2022 rapporterte over 80% av norske aksjeselskaper at de kvalifiserte som små foretak, ifølge tall fra Brønnøysundregistrene.

Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper

Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper har også unntak fra revisjonsplikt. Ifølge Regnskapsloven § 1-3 er disse virksomhetene ikke pålagt å ha revisor med mindre de overskrider de samme kriteriene som nevnt for små foretak. Dette er en viktig faktor for mange gründere og småbedriftseiere som ønsker å minimere administrative kostnader.

Virksomheter med offentlig støtte

Virksomheter som mottar offentlig støtte, som for eksempel tilskudd fra Innovasjon Norge eller EU-midler, kan også ha spesifikke unntak fra revisjonsplikt. I disse tilfellene kan det være krav om revisjon, men dette avhenger av størrelsen på tilskuddet og virksomhetens totale økonomiske situasjon. Det er viktig å være oppmerksom på at slike krav kan variere, så det anbefales å konsultere med en skatteekspert for å sikre overholdelse av gjeldende regelverk.

Unntak for ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner kan også være unntatt fra revisjonsplikt. Ifølge Regnskapsloven § 1-4 trenger ikke ideelle organisasjoner å ha revisor dersom de har en årlig inntekt under 1 million kroner. Dette gir mange frivillige organisasjoner muligheten til å fokusere mer på sitt formål enn på administrative oppgaver. Likevel er det viktig å merke seg at dersom organisasjonen mottar offentlige midler, kan det være revisjonskrav knyttet til disse midlene.

Ved å forstå de ulike unntakene fra revisjonsplikt kan både små og store virksomheter ta informerte beslutninger om sin regnskapspraksis. For mer informasjon om spesifikke krav og unntak, se [Regnskapsloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56).

Hva er fordelene med å ha revisor, selv når det ikke er påkrevd?

Økt troverdighet og tillit

En av de mest åpenbare fordelene med å ha en revisor, selv når det ikke er påkrevd, er den økte troverdigheten det gir til regnskapene. I en tid der tillit er avgjørende for forretningsforbindelser, kan et revidert regnskap fungere som et kvalitetsstempel. Ifølge en undersøkelse fra Regnskap Norge, oppgir 67 % av småbedrifter at revidert regnskap har en positiv innvirkning på kredittvurderinger. Dette kan være særlig viktig for selskaper som ønsker å tiltrekke seg investorer eller få lån fra banker.

Bedre finansiell styring

En revisor kan bidra til bedre finansiell styring gjennom grundige analyser av selskapets regnskap. Revisorer har erfaring med å identifisere ineffektiviteter og muligheter for kostnadsbesparelser. For eksempel kan en revisor avdekke skjulte kostnader eller ineffektive prosesser som kan forbedres. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå, opplever selskaper med revisor en gjennomsnittlig økning i lønnsomhet på 15 % etter implementering av revisorens anbefalinger.

Overholdelse av lover og regler

Norsk lovgivning stiller krav til at selskaper skal føre regnskap i henhold til Regnskapsloven og Bokføringsloven. Selv om små aksjeselskaper (AS) med lav omsetning kan unngå revisjonsplikt, kan en revisor bidra til å sikre at regnskapet er i samsvar med gjeldende lover og regler. Ved å ha en revisor kan man unngå kostbare feil som kan føre til bøter eller ekstra skatt. Dette er spesielt viktig i lys av økte kontroller fra Skatteetaten, hvor det rapporteres om en økning på 20 % i antall kontroller av selskaper de siste årene.

Strategisk rådgivning

Revisorer tilbyr ofte mer enn bare regnskapstjenester; de fungerer også som strategiske rådgivere. Gjennom sin erfaring kan de gi innsikt i hvordan man kan optimalisere skatteforholdene, noe som kan spare selskapet for betydelige beløp. For eksempel kan en revisor hjelpe med å navigere i komplekse skatteregler, som skattefunn og fritaksmetoden, og gi råd om hvordan man kan dra nytte av tilgjengelige fradrag. Ifølge en rapport fra Deloitte, kan riktig skatteplanlegging redusere skattebelastningen med opptil 30 %.

Forbedret beslutningstaking

Med en revisor på laget, får ledelsen tilgang til presise og pålitelige data som er essensielle for beslutningstaking. Revisors vurderinger kan gi en objektiv fremstilling av selskapets økonomiske situasjon, noe som kan være avgjørende i strategiske beslutningsprosesser. Dette kan inkludere alt fra investeringer til budsjettallokering. En rapport fra PwC viser at selskaper med revisor rapporterer om 25 % bedre beslutningstaking sammenlignet med de uten revisor.

For mer informasjon om skatteregler og revisjon, se våre artikler om [skatterett] og [regnskapsplikt].

Hvordan kan en revisor bidra til bedre økonomistyring i virksomheten?

Rolle og ansvar i økonomistyring

En revisor spiller en avgjørende rolle i økonomistyring ved å sikre at regnskapet er nøyaktig og i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, som for eksempel regnskapsloven og skatteloven. I følge en rapport fra Regnskap Norge, oppgir 70 % av norske virksomheter at de opplever bedre kontroll og oversikt over økonomien etter å ha ansatt en revisor. Revisorens ansvar inkluderer å gjennomgå og validere regnskapene, noe som bidrar til å identifisere potensielle økonomiske problemer før de eskalerer.

Identifisering av kostnadsbesparelser

En revisor kan også bidra til å avdekke kostnadsbesparelser ved å analysere virksomhetens utgifter. Ved hjelp av teknikker som kostnadsanalyse og budsjettering, kan revisoren gi innsikt i hvor penger brukes, og hvor det er mulig å redusere kostnader. For eksempel kan en revisor hjelpe med å identifisere unødvendige abonnementer eller ineffektive prosesser som kan strømlinjeformes. Statistikk viser at bedrifter som benytter revisorer i kostnadsanalysen, kan oppnå besparelser på opptil 20 % i driftskostnader.

Optimalisering av skatteforhold

Revisorens ekspertise innen skatteplanlegging er en annen viktig faktor for bedre økonomistyring. Gjennom en grundig analyse av skatteposisjonen kan revisoren hjelpe virksomheten med å navigere i det norske skattesystemet, som kan være komplisert. Dette inkluderer forståelse av merverdiavgift, skattefradrag og skatteinsentiver som kan redusere skattebyrden. Ifølge tall fra Skatteetaten kan virksomheter som investerer i skatteplanlegging, spare betydelige beløp hvert år.

Forbedring av finansielle prognoser

En revisor bidrar også til å lage finansielle prognoser som er realistiske og basert på nøyaktige data. Ved å bruke tidligere regnskap og nåværende økonomiske trender, kan revisoren hjelpe virksomheten med å forutsi fremtidige inntekter og utgifter. Dette er essensielt for strategisk planlegging og kan hjelpe ledelsen med å ta informerte beslutninger. Eksempler på verktøy som ofte brukes i denne prosessen inkluderer Cash Flow-analyse og budsjettmodeller.

Implementering av internkontrollsystemer

Til slutt kan en revisor bistå med å utvikle og implementere internkontrollsystemer som sikrer at virksomheten opererer effektivt og i samsvar med lover og regler. Dette kan omfatte alt fra utarbeidelse av retningslinjer for finansielle transaksjoner til å sikre at det er tilstrekkelige kontroller for å forhindre svindel. I henhold til ISO 31000 standarder for risikostyring, er det avgjørende for enhver virksomhet å ha robuste systemer på plass for å minimere økonomiske tap.

For mer informasjon om hvordan en revisor kan hjelpe din virksomhet, besøk våre sider om [økonomistyring](#) og [skatteplanlegging](#).

Gjeldende skatteregler og lover knyttet til revisjonsplikt i Norge

I Norge er revisjonsplikt et sentralt element i regnskaps- og skattesystemet. Revisjonsplikt innebærer at visse selskaper er pålagt å få sine regnskaper revidert av en uavhengig revisor. Dette kravet er regulert av Revisjonsloven og Regnskapsloven, som definerer hvilke selskaper som omfattes av plikten, samt hvordan revisjonen skal gjennomføres.

Hvem omfattes av revisjonsplikten?

Revisjonsplikten gjelder primært for aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA). Ifølge Revisjonsloven § 1-1 er det spesifikke kriterier som avgjør om et selskap er revisjonspliktig. Selskaper som oppfyller minst to av følgende tre kriterier i to påfølgende år er revisjonspliktige:

• Mer enn 6 millioner kroner i netto omsetning.
• Mer enn 20 millioner kroner i balansesum.
• Flere enn 10 ansatte i gjennomsnitt.

I tillegg er det viktig å merke seg at visse typer selskaper, som enkeltpersonforetak og kommandittselskaper, ikke er underlagt revisjonsplikt, med mindre de overskrider de nevnte kriteriene.

Revisjonsprosessen

Når et selskap er underlagt revisjonsplikt, må det gjennomgå en formell revisjonsprosess. Denne prosessen omfatter flere trinn:

1. Planlegging: Revisoren lager en revisjonsplan som skisserer hvordan revisjonen skal gjennomføres.
2. Utførelse: Revisoren samler bevis og informasjon fra selskapet, inkludert regnskap, kvitteringer og andre relevante dokumenter.
3. Rapportering: Etter revisjonen utarbeider revisoren en revisjonsberetning som vurderer selskapets regnskaper og interne kontroller.

Revisjonsberetningen er avgjørende for tilliten til selskapets økonomiske rapportering og kan påvirke investorers og kreditorers beslutninger.

Konsekvenser av manglende revisjon

Unnlatelse av å gjennomføre revisjon kan få alvorlige konsekvenser for selskapet. Ifølge Revisjonsloven § 5-1 kan manglende revisjon føre til bøter, og i verste fall kan styret bli holdt personlig ansvarlig. I tillegg kan selskapet miste sin rett til å utstede aksjer eller ta opp lån, noe som kan ha betydelige økonomiske konsekvenser.

Revisors rolle og ansvar

Revisorens rolle er ikke bare å kontrollere tallene, men også å gi en uavhengig vurdering av selskapets økonomiske situasjon. I henhold til Revisjonsloven § 3-1 har revisoren en plikt til å handle i samsvar med god revisjonsskikk, som innebærer å opprettholde integritet, objektivitet og uavhengighet. Revisorer må også være registrert hos Finanstilsynet for å kunne utføre revisjonstjenester.

Ved å forstå og følge revisjonsplikt og de tilhørende reglene, kan selskaper sikre at de oppfyller lovpålagte krav og samtidig bygge tillit hos interessenter. For mer informasjon om skatteregler og revisjonsplikt, se vår artikkel om [skatteforhold for aksjeselskaper].

Hvordan velge riktig revisor for din bedrift?

Når du står overfor valget av revisor for din bedrift, er det flere faktorer å vurdere. En revisor er ikke bare en tallknuser; de fungerer også som en strategisk partner som kan hjelpe deg med å navigere i komplekse skatte- og regnskapsmessige landskap. Valget av revisor kan påvirke din bedrifts økonomiske helse og fremtidige vekst.

1. Forstå dine behov

Før du begynner jakten på revisor, er det avgjørende å forstå hva din bedrift faktisk trenger. Er du en liten bedrift med enkle regnskapsbehov, eller er du en større aktør med komplekse finansielle transaksjoner? Norsk lovgivning, inkludert Regnskapsloven, stiller spesifikke krav til revisjon avhengig av størrelsen og typen av virksomheten.

• Små bedrifter kan ha nytte av en revisor som spesialiserer seg på skatteplanlegging og regnskap.
• Større selskaper kan ha behov for en revisor med erfaring innen internasjonal skatt og kompleks rapportering.

2. Sjekk kvalifikasjoner og erfaring

Det er essensielt å velge en revisor med de riktige kvalifikasjonene. I Norge må revisorer være registrert i Revisorregisteret og ha nødvendige sertifiseringer. Du kan sjekke om revisoren har godkjenning fra Finanstilsynet. Videre er erfaring innen din bransje en viktig faktor. En revisor med erfaring fra din sektor vil ha bedre forståelse for spesifikke utfordringer og muligheter.

Statistikk viser at over 70% av norske bedrifter opplever forbedret økonomisk styring etter å ha engasjert en revisor med bransjespesifikk erfaring.

3. Vurder kommunikasjon og tilgjengelighet

En god revisor bør ikke bare være dyktig på tall, men også være i stand til å kommunisere komplekse konsepter på en forståelig måte. God kommunikasjon kan spare tid og redusere stress, spesielt når det gjelder skatteplanlegging og revisjon.

- Spør revisoren om hvordan de planlegger å kommunisere med deg og hvor ofte du kan forvente oppdateringer.
- Undersøk om de tilbyr digitale løsninger for enklere tilgang til informasjon.

4. Sammenlign kostnader og tjenester

Kostnadene for revisjonstjenester kan variere betydelig, så det er viktig å forstå hva du får for pengene. Be om en detaljert oversikt over hva som er inkludert i tjenestene. Skatte- og avgiftslovgivning i Norge kan være komplisert, og det kan være verdifullt å investere i ekstra tjenester som skatterådgivning.

• Be om pristilbud fra flere revisorer for å sammenligne.
• Vær oppmerksom på skjulte kostnader og tilleggstjenester.

5. Be om referanser og vurder omdømme

Før du tar en endelig beslutning, er det lurt å be om referanser fra tidligere eller nåværende kunder. En revisor med et solid omdømme kan være en god indikator på kvaliteten på tjenestene de tilbyr. Undersøkelser viser at 80% av norske bedrifter som valgte revisor basert på anbefalinger, opplevde høyere tilfredshet.

Ved å bruke nettverksplattformer som LinkedIn kan du også få innblikk i revisorens profesjonelle omdømme.

Å velge riktig revisor kan være en avgjørende beslutning for din bedrifts fremtid. Det handler om å finne en partner som ikke bare kan håndtere tallene, men også forstå din virksomhet og dens unike behov. For mer informasjon om revisjon og regnskap, se våre artikler om [revisjonsplikt] og [skatteplanlegging].