Hvor mange kirker er det i Norge | Offisiell oversikt 2023

Hvor mange kirker er det i Norge? En oversikt over kirkebyggene

Norge har en rik kirkelig historie som reflekteres i et mangfold av kirker og kirkebygg. Ifølge tall fra Den norske kirke finnes det i dag omtrent 1,400 kirker i landet. Disse byggene varierer fra storslåtte katedraler til mindre, lokale kapeller, og de representerer en viktig del av Norges kulturelle arv. Kirkene er ikke bare religiøse samlingssteder, men også viktige kulturminner som ofte er beskyttet av loven.

Kirkebygg og deres typer

Kirkene i Norge kan deles inn i flere kategorier, inkludert steinkirker, trekirker, og moderne kirkebygg. De mest kjente er de tradisjonelle steinkirkene, som ofte har en rik historie og er bygget i middelalderen. Trekkirker, som er utbredt i landets fjellområder, er kjent for sin unike arkitektur og håndverkskunst. Moderne kirkebygg, derimot, har ofte et mer minimalistisk design og tar i bruk moderne materialer og teknikker.

Statistikk og bevaring av kirker

Statistikken viser at omtrent 70% av kirkene i Norge er tilknyttet Den norske kirke, mens resten tilhører andre trossamfunn. Det er også viktig å merke seg at mange av disse kirkene er underlagt kulturminneloven, som har som mål å bevare og beskytte landets kulturhistoriske bygninger. For eksempel kan kirker som er over 100 år gamle, kvalifisere for statlig støtte til restaurering og vedlikehold, noe som er en del av Norges kulturpolitikk.

Økonomiske og skattemessige aspekter

Når det kommer til skattepraksis, er kirker i Norge i stor grad unntatt fra eiendomsskatt. Dette gjelder både for Den norske kirke og andre trossamfunn. I henhold til eiendomsskatteloven § 5, er eiendommer som brukes til religiøse formål fritatt fra eiendomsskatt, noe som kan være en betydelig økonomisk fordel for menigheter. Dette unntaket har som mål å støtte opp om religiøs aktivitet og sikre at kirker kan opprettholde sine bygninger uten å være økonomisk belastet av skatter.

Kirkens rolle i samfunnet

Kirkene i Norge fungerer ikke bare som steder for gudstjenester, men også som viktige sosiale møteplasser. Mange kirker tilbyr fellesskapsaktiviteter, kulturelle arrangementer og sosiale tjenester som hjelper lokalsamfunnene. Dette gjør at kirkene ofte er en integrert del av det lokale samfunnslivet, og de bidrar til å bygge nettverk og støtte for innbyggerne. I tillegg kan menigheter søke om tilskudd fra både statlige og kommunale instanser for å gjennomføre prosjekter som fremmer sosial inkludering og kulturell aktivitet.

For mer informasjon om hvordan kirker finansieres og hvilke støtteordninger som finnes, kan du besøke [Kulturdepartementet](https://www.kulturdepartementet.no) eller [Den norske kirke](https://www.kirken.no).

Historien bak kirkene i Norge: Fra middelalderen til i dag

Kirkene i Norge har en rik og variert historie som strekker seg tilbake til middelalderen. I løpet av denne perioden ble kristendommen introdusert, og kirker begynte å dukke opp som sentrale bygninger i lokalsamfunnene. De første kirkene var ofte bygget av tre, men etter hvert som kristendommens innflytelse vokste, ble det også reist steinkirker som skulle symbolisere stabilitet og evighet.

Kirkens rolle i samfunnet

I middelalderen fungerte kirkene ikke bare som religiøse sentre, men også som viktige sosiale og kulturelle arenaer. De var steder for samling, utdanning og kunstnerisk uttrykk. Kirkens eiendom var betydelig; ifølge en rapport fra Riksantikvaren, eide kirken over 30% av landets jord i middelalderen. Dette ga kirken stor økonomisk makt, noe som også førte til konflikter med kongemakten og adelen.

Reformasjonen og endringer i kirkens struktur

I 1537 ble Norge protestantisk etter reformasjonen, noe som førte til en betydelig omstrukturering av kirken. Den katolske kirken mistet sin makt, og den lutherske kirken ble etablert som den dominerende trosretningen. Dette hadde også økonomiske konsekvenser, ettersom mange kirkelige eiendommer ble overført til kongen. Skattepraksis ble endret, og kirken fikk en ny rolle i statens økonomi, hvor den måtte forholde seg til nye lover og forskrifter, inkludert Lov om folkekirken av 1996.

Kirkebygg og bevaring

Gjennom tidene har kirkene i Norge vært gjenstand for omfattende bevaringsarbeid. Det finnes over 1,600 kirker i Norge i dag, hvorav mange er beskyttet av kulturminneloven. Dette er avgjørende for å bevare landets kulturarv. For eksempel er Urnes stavkirke, som står på UNESCOs verdensarvliste, et eksempel på middelaldersk arkitektur og håndverk. Bevaringsarbeidet innebærer både økonomisk støtte og skatteinsentiver for de som ønsker å restaurere eller vedlikeholde historiske kirker.

Kirkens nåværende rolle og samfunnsinnflytelse

I dag har Den norske kirke en sentral plass i det norske samfunnet, både som religiøs institusjon og som aktør i samfunnsdebatten. I henhold til Folketelling 2021, er over 70% av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. Kirken har også en viktig rolle i sosiale spørsmål, inkludert bistand til utsatte grupper og miljøengasjement. Det er en økende bevissthet rundt skattefinansiering av kirkelige aktiviteter, hvor det offentlige bidrar med midler til drift og vedlikehold av kirker, noe som har blitt et tema for debatt i de senere år.

Gjennom sin lange historie har kirkene i Norge utviklet seg fra enkle bygninger til komplekse institusjoner med stor betydning for både individet og samfunnet. Med fortidens erfaringer og nåtidens utfordringer, fortsetter kirkene å være en viktig del av den norske identiteten.

Hva kjennetegner de ulike kirkene i Norge? En guide til stiltyper og arkitektur

Norge har en rik og variert kirkearkitektur som speiler landets kulturelle og historiske utvikling. Kirkene i Norge kan kategoriseres i flere stiltyper, hver med sine karakteristiske trekk og historiske kontekster. De mest fremtredende stilene inkluderer romansk, gotisk, renessanse, barokk og modernisme. Hver av disse stilene har unike elementer som gir innsikt i samfunnets verdier og tro gjennom tidene.

Romansk og gotisk stil

Romansk stil, som var dominerende fra slutten av 1000-tallet til 1200-tallet, er preget av tykke vegger, små vinduer og enkle, solide former. Et kjent eksempel på romansk arkitektur i Norge er Stiklestad kirke, som ble bygget på 1100-tallet. Gotisk stil, som fulgte etter, introduserte høyere tak og store vinduer med glassmalerier, noe som skapte lysere interiører. Eksempler på gotiske kirker inkluderer Nidarosdomen i Trondheim, som er en av de mest betydningsfulle kirkene i Norge og et viktig pilegrimsmål.

Renessanse og barokk

Renessansestilen, som kom til Norge på 1500-tallet, brakte med seg elementer av symmetri og klassiske former. Kirker fra denne perioden, som Ålesund kirke, har ofte et enkelt, men elegant utseende. Barokk, som fikk fotfeste på 1600-tallet, kjennetegnes av overdådig dekorasjon og dramatiske former. Et godt eksempel er Oslo domkirke, som ble bygget i barokkstil og er kjent for sine rike interiører og kunstverk.

Modernisme og samtid

I løpet av 1900-tallet begynte moderne stilretninger å gjøre sitt inntog i norsk kirkearkitektur. Åsane kirke og Fagerborg kirke er eksempler på moderne kirkebygg som kombinerer funksjonalitet med estetikk. Disse kirkene er preget av enkle linjer, store vinduer og bruk av moderne materialer som betong og stål. Slike bygninger reflekterer en ny forståelse av rom og lys, samt et ønske om å være åpne og inkluderende.

Kirkens rolle i norsk skattepraksis

Kirkene i Norge har ikke bare en kulturell og religiøs betydning, men også en økonomisk. I henhold til kirkefondsloven, er det en offentlig støtteordning for vedlikehold og drift av kirker. I 2022 ble det bevilget over 1,2 milliarder kroner til kirkelig virksomhet. Dette inkluderer midler til restaurering av historiske bygninger, som Nidarosdomen, samt støtte til lokale menigheter. Skattefradrag for gaver til kirkelige formål er også en viktig del av finansieringen, noe som gjør at enkeltpersoner kan bidra til bevaring av kulturarven.

Bevaring og utfordringer

Bevaring av kirkebygg er en kontinuerlig utfordring. Med over 1.400 registrerte kirker i Norge, er det viktig å sikre at disse bygningene opprettholdes for fremtidige generasjoner. Norske myndigheter har innført lover og forskrifter for å beskytte kulturminner, som kulturminneloven, som gir rammer for bevaring og restaurering. Det er avgjørende at både lokale menigheter og statlige instanser samarbeider for å sikre at kirkene forblir i god stand og kan fortsette å tjene samfunnet.

For mer informasjon om kirkens rolle i samfunnet, kan du lese mer om [kirkefondsloven] og [kulturminneloven].

Hvordan påvirker antall kirker lokalsamfunn og økonomi i Norge?

Kirker som samfunnsbyggere

Kirker i Norge fungerer ikke bare som religiøse institusjoner, men også som viktige samfunnsbyggere. De tilbyr et samlingspunkt for lokalsamfunn, hvor folk kan møtes for både religiøse og sosiale aktiviteter. I følge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), deltar omtrent 30% av befolkningen i menighetsaktiviteter, noe som viser den sterke tilknytningen mange har til sine lokale kirker. Dette skaper en følelse av tilhørighet og fellesskap, noe som er avgjørende for sosial stabilitet i mindre bygder og byer.

Økonomisk innvirkning av kirker

Kirker har også en betydelig økonomisk innvirkning på lokalsamfunnene de befinner seg i. De genererer arbeidsplasser, både direkte gjennom ansettelse av kirketjenere og administrativt personale, og indirekte gjennom arrangementer og aktiviteter som tiltrekker besøkende. Ifølge en studie fra Universitetet i Bergen kan hver kirke i snitt generere opp mot 1 million kroner i lokaløkonomisk aktivitet årlig, inkludert inntekter fra konserter, bryllup og dåp.

Skattepraksis og kirker

I Norge er kirker og religiøse samfunn underlagt spesifikke skatteregler. Ifølge Skatteloven § 2-1 er kirker fritatt for inntektsskatt, noe som gjør dem i stand til å reinvestere mer av sine midler i lokalsamfunnet. I tillegg kan de motta statlige tilskudd til vedlikehold av bygninger og drift, noe som ytterligere forsterker deres økonomiske rolle. Denne skattefritakelsen har skapt debatt om balansen mellom stat og religion, og hvordan dette påvirker samfunnets økonomiske fordeling.

Kulturell betydning og turisme

Kirker i Norge har også stor kulturell betydning og bidrar til turistnæringen. Mange kirker, som Nidarosdomen i Trondheim og Ålesunds kirke, tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år. Ifølge Innovasjon Norge genererer kulturarv og religiøse bygninger betydelige inntekter for lokalsamfunnene, med et estimert bidrag på over 2 milliarder kroner årlig fra turisme relatert til kirker. Dette understreker viktigheten av kirker ikke bare som religiøse, men også som økonomiske og kulturelle ikoner.

Kirker og frivillighet

Frivillighet spiller en sentral rolle i kirkelivet i Norge. Mange kirker er avhengige av frivillige til å utføre oppgaver som vedlikehold, arrangementer og samfunnsarbeid. Ifølge en rapport fra Frivillighet Norge bidrar over 70.000 frivillige til kirkelige aktiviteter, noe som gir en verdi på flere hundre millioner kroner årlig. Dette frivillige engasjementet er essensielt for å opprettholde kirkenes funksjon og deres evne til å påvirke lokalsamfunn positivt.

For mer informasjon om hvordan kirker påvirker samfunnet, kan du se på [Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no) og [Frivillighet Norge](https://www.frivillighetnorge.no).

Skatteregler for kirker i Norge: Hva må du vite?

I Norge er kirker og trossamfunn underlagt spesifikke skatteregler som skiller seg fra de vanlige reglene for næringsdrivende. Dette er viktig for både ledelsen av kirker og medlemmer som ønsker å forstå de økonomiske forpliktelsene. Her er noen sentrale punkter som belyser skattereglene for kirker i Norge.

Skattefritak for kirker

Kirker og trossamfunn i Norge nyter godt av skattefritak i henhold til skatteloven § 2-3. Dette innebærer at de ikke er skattepliktige for inntekter som genereres fra religiøs virksomhet. Det betyr at inntektene fra gudstjenester, dåp, vielser og begravelser ikke skal skattlegges. Likevel må kirker være oppmerksomme på at inntekter fra annen virksomhet, som for eksempel utleie av lokaler, kan være skattepliktige.

Moms og merverdiavgift

Kirker er i hovedsak unntatt fra merverdiavgift (moms) når de utfører religiøse tjenester. Ifølge merverdiavgiftsloven § 3-1, er tjenester som tilbys av kirker i forbindelse med utøvelse av religion fritatt for moms. Imidlertid er det viktig å merke seg at dersom kirker driver med kommersiell virksomhet, kan de bli momspliktige. For eksempel, dersom en kirke leier ut lokaler til selskaper for private arrangementer, må de registrere seg for moms og innbetale avgiften på disse inntektene.

Regnskap og rapportering

Selv om kirker har skattefritak, er de fortsatt forpliktet til å føre regnskap i henhold til regnskapsloven. Dette betyr at kirker må ha et system for å dokumentere inntekter og utgifter, selv om de ikke betaler skatt. Det er også nødvendig å utarbeide årsregnskap og rapportere dette til Brønnøysundregistrene. Manglende overholdelse av regnskapsplikt kan føre til bøter eller andre sanksjoner.

Fradrag og tilskudd

Kirker kan ha rett til ulike fradrag og tilskudd, avhengig av deres aktiviteter. For eksempel kan kirker som driver med sosialt arbeid eller humanitære tiltak søke om tilskudd fra staten eller kommunen. I tillegg kan de også få fradrag for utgifter knyttet til vedlikehold av kirkelige bygninger. Det er viktig for kirker å holde seg oppdatert på hvilke tilskudd som er tilgjengelige og hvordan de kan søke om disse.

Relevante lover og forskrifter

For å navigere i skattereglene er det avgjørende å kjenne til de relevante lovene og forskriftene som gjelder for kirker. Blant de viktigste er skatteloven, merverdiavgiftsloven, og regnskapsloven. Disse lovene gir retningslinjer for hvordan kirker skal håndtere økonomiske forhold. Det kan også være nyttig å se på veiledninger fra Skatteetaten og Regjeringen.no for oppdatert informasjon.

For mer informasjon om spesifikke skatteordninger og fradrag, kan kirker også se på [skattefradrag for ideelle organisasjoner] og [hvordan føre regnskap for trossamfunn].

Finansiering av kirker i Norge: Offentlige tilskudd og private bidrag

Offentlige tilskudd til kirker

I Norge er finansieringen av kirker i stor grad avhengig av offentlige tilskudd. Kirker som tilhører Den norske kirke mottar midler fra både statlige og kommunale myndigheter. Ifølge tall fra Kulturdepartementet, ble det i 2021 bevilget omtrent 2,2 milliarder kroner til drift og vedlikehold av kirker. Disse midlene er viktige for å sikre at kirkebyggene kan opprettholdes og videreutvikles, og de brukes blant annet til restaurering og tilpasning av bygg for å imøtekomme dagens krav til tilgjengelighet.

Det finnes også spesifikke tilskuddsordninger, som «Tilskudd til kulturminner», der kirker kan søke om økonomisk støtte til bevaring av verneverdige bygninger. Dette er regulert av Kulturminneloven, som fremhever viktigheten av å bevare Norges kulturarv.

Private bidrag og menigheters egeninntekter

I tillegg til offentlige tilskudd spiller private bidrag en betydelig rolle i finansieringen av kirker. Mange menigheter har egne innsamlingskampanjer og arrangementer for å skaffe midler til drift og prosjekter. Ifølge en rapport fra Den norske kirke, bidro private donasjoner med omtrent 500 millioner kroner i 2020, noe som viser den sterke støtten fra lokalsamfunnene.

Menigheter kan også ha inntekter fra leie av lokaler til konserter, bryllup og andre arrangementer. Dette gir dem en ekstra inntektskilde som kan brukes til å finansiere både drift og vedlikehold av kirkebygget. Samtidig gir det menigheten mulighet til å styrke fellesskapet og øke synligheten i lokalmiljøet.

Skattefradrag for private bidrag

Private bidrag til kirker kan i mange tilfeller være skattefradragsberettigede. I henhold til Skatteloven § 6-50 kan enkeltpersoner og bedrifter som gir gaver til religiøse og humanitære organisasjoner, inkludert kirker, få fradrag for sine bidrag. Dette oppmuntrer til økt støtte fra enkeltpersoner, og i 2021 ble det rapportert at over 60% av alle gaver til kirker ble gitt av private donorer.

For å kvalifisere for skattefradrag må gaven dokumenteres, og beløpet må overstige en viss grense. Det er derfor viktig for både giver og mottaker å ha klare rutiner for registrering og rapportering av gaver.

Utfordringer og muligheter i finansieringen

Selv om finansieringen av kirker i Norge har en solid base gjennom offentlige tilskudd og private bidrag, står menigheter overfor flere utfordringer. En av de største utfordringene er den synkende medlemstallet i Den norske kirke, som påvirker inntektene fra medlemsavgifter. Ifølge Statistisk sentralbyrå har medlemskapet falt med over 10% de siste ti årene, noe som kan føre til redusert økonomisk støtte fra menighetene.

Samtidig åpner dette for nye muligheter, som økt samarbeid med lokale næringsliv og organisasjoner for å skape felles prosjekter. Menigheter kan også utvikle nye modeller for inntektsgenerering, som å tilby kulturelle aktiviteter, kurs og fellesskapsarrangementer, som ikke bare bidrar til økonomien, men også til å styrke båndene i lokalsamfunnet.

Disse dynamikkene i finansieringen av kirker i Norge krever kontinuerlig tilpasning og innovasjon for å sikre at kirkene kan fortsette å være relevante og tilgjengelige for fremtidige generasjoner.

Kirkens rolle i det norske samfunnet: Mer enn bare et bygg

Kirkens historiske betydning

Kirkens betydning i det norske samfunnet strekker seg langt tilbake i tid. I middelalderen var kirken ikke bare et sted for tilbedelse, men også en sentral aktør i samfunnslivet. Den var ansvarlig for utdanning, helsevesen og sosialt arbeid. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var omtrent 75% av befolkningen medlem av Den norske kirke i 2021, noe som illustrerer dens vedvarende innflytelse. Denne medlemsbasen gir kirken en unik posisjon til å påvirke samfunnsnormer og verdier, og dens rolle er fortsatt relevant i dagens samfunn.

Kirkens sosiale funksjoner

Kirkens sosiale rolle i Norge er omfattende. Den fungerer som et samlingspunkt for lokalsamfunn, og tilbyr et bredt spekter av aktiviteter som kulturarrangementer, ungdomsarbeid og frivillige tjenester. I 2020 rapporterte Den norske kirke om over 2.000 aktive menighetsråd som engasjerer seg i lokalsamfunnets utvikling. Dette engasjementet er ikke bare begrenset til religiøse aktiviteter; det inkluderer også tiltak for å hjelpe de som står i fare for å bli marginalisert. Eksempler inkluderer matutdelinger og støtteordninger for ensomme og sårbare grupper.

Kirkens økonomiske bidrag og skattepraksis

Kirkens økonomiske innvirkning på samfunnet er betydelig. Den norske kirke mottar offentlig støtte gjennom skattefinansiering, som ifølge Kirkerådet utgjør omtrent 1,5 milliarder kroner årlig. Dette finansieres delvis gjennom skatteinntektene fra innbyggerne, der skattebetalere kan gi gaver til kirken som er fradragsberettigede. I henhold til skatteloven § 6-50 kan enkeltpersoner få fradrag for gaver til godkjente organisasjoner, inkludert kirker, noe som oppmuntrer til økonomisk støtte til kirkens arbeid.

Kirkens rolle i samfunnsdebatten

Kirkens stemme er også viktig i samfunnsdebatten, spesielt i spørsmål som angår etikk, moral og sosial rettferdighet. Gjennom uttalelser fra Biskopen og andre kirkelige ledere, bidrar kirken til å sette søkelys på aktuelle samfunnsutfordringer som klimaendringer, innvandring og sosiale ulikheter. For eksempel har Biskopen i Oslo, Oslobiskop Kari Veiteberg, vært en tydelig stemme i debatten om klima og bærekraft, og oppfordret til handling fra både enkeltpersoner og myndigheter.

Kirkens kulturelle innflytelse

Kirkens innflytelse på norsk kultur kan ikke undervurderes. Den har vært en viktig aktør i utviklingen av norsk musikk, kunst og litteratur. Mange kjente norske forfattere, som Henrik Ibsen og Ragnar Hovland, har latt seg inspirere av kirkelige temaer. I tillegg er kirken en viktig aktør i bevaring av kulturarv, med et betydelig antall historiske kirker som er fredet under Kulturminneloven. Dette viser hvordan kirken er integrert i både det materielle og immaterielle kulturarven i Norge.

For mer informasjon om hvordan kirken påvirker det norske samfunnet, se våre artikler om [skattefradrag for gaver til kirker] og [kirkens samfunnsengasjement].

Fremtidige utfordringer for kirkene i Norge: Bevaring, bruk og økonomi

Bevaring av kulturarv

Kirkene i Norge er ikke bare religiøse byggverk; de er også viktige deler av landets kulturarv. Ifølge Riksantikvaren er det over 1.600 registrerte kirker i Norge, hvorav mange er bygget i en stil som reflekterer ulike historiske perioder. Bevaringen av disse bygningene er en betydelig utfordring, spesielt med tanke på det økonomiske presset som mange menigheter står overfor. Det kreves omfattende midler til vedlikehold og restaurering, og mange kirker har begynt å søke om tilskudd fra kulturminnefondet for å dekke kostnadene.

Bruk av kirkene i moderne samfunn

I takt med samfunnets endringer er det også behov for å tilpasse bruken av kirkene. Tradisjonelt har kirkene vært knyttet til religiøse seremonier som dåp, konfirmasjon og begravelser. Imidlertid viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå at færre nordmenn identifiserer seg som aktive kirkegjengere. Dette fører til at mange kirker må åpne opp for alternative bruksområder, som konserter, kulturelle arrangementer og samfunnsaktiviteter. Et eksempel på dette er Oslo Domkirke, som har vært vertskap for flere konserter og kunstutstillinger, noe som bidrar til å engasjere lokalsamfunnet.

Økonomiske utfordringer og skattepraksis

Økonomien til norske kirker er i stor grad avhengig av offentlige midler, men også av innsamlinger og gaver fra menighetene. I 2021 ble det rapportert at over 60% av inntektene til Den norske kirke kom fra statlige tilskudd og kommunale bidrag. Den nye kirkeloven fra 2017 har også medført endringer i hvordan kirker finansieres. Dette har skapt usikkerhet om fremtidige inntekter, spesielt med tanke på at skatteinntektene kan bli påvirket av demografiske endringer og endringer i skattepolitikken. Menigheter må derfor utvikle strategier for bærekraftig økonomisk drift.

Fremtidige finansieringsmodeller

For å møte de økonomiske utfordringene, vurderer mange menigheter nye finansieringsmodeller. Noen kirker har begynt å implementere medlemskapssystemer hvor menigheten kan tilby ulike nivåer av medlemskap med tilknyttede fordeler. Andre har fokusert på å utvikle partnerskap med lokale bedrifter for å skape felles arrangementer og aktiviteter. For eksempel, Bergen Domkirke har inngått samarbeid med lokale restauranter for å tilby kulturelle kvelder, noe som både øker inntektene og styrker båndene til lokalsamfunnet.

Reguleringer og fremtidige tiltak

Det er viktig å være oppmerksom på at det også finnes juridiske og reguleringsmessige rammer som påvirker kirkene. Den norske kirke har et eget regelverk som regulerer alt fra økonomi til bruken av bygningene. Lov om Den norske kirke og Lov om folkekirken gir rammer for hvordan kirker skal drives og finansieres. I tillegg må menighetene forholde seg til plan- og bygningsloven når det kommer til eventuelle endringer i bygningene. Det er avgjørende at kirker er proaktive i å tilpasse seg disse reguleringene for å sikre både bevaring og bærekraftig drift i fremtiden.

For mer informasjon om hvordan menigheter kan håndtere disse utfordringene, se våre artikler om [økonomisk bærekraft i kirker] og [kulturarv og bevaring].