Hvem fant olje i Norge | Komplett guide til historien

Hvem oppdaget olje i Norge? En historisk oversikt

Oljehistorien i Norge begynte på 1800-tallet, men det var først på 1960-tallet at landet for alvor ble kjent som en oljeprodusent. Den første oljen ble oppdaget i 1966 i Ekofiskfeltet, som ble ansett som et av de største funnene i Nordsjøen. Ekofisk ble oppdaget av det amerikanske selskapet Phillips Petroleum, og dette funnet markerte begynnelsen på Norges eventyr som olje- og gassnasjon.

De tidlige årene med oljeleting

Før oppdagelsen av Ekofisk, var det flere forsøk på å finne olje i Norge. I 1958 ble det utført seismiske undersøkelser i Nordsjøen, men det var først i 1965 at den første brønnen ble boret. Dette ble gjort av det norske selskapet Det Norske Oljeselskap (nå kjent som DNB), men det var uten suksess. Det var Phillips Petroleum som virkelig skulle sette fart på norsk oljeindustri.

Ekofiskfeltet og Norges oljeeventyr

Oppdagelsen av Ekofiskfeltet førte til en rekke andre funn i Nordsjøen. Innen kort tid hadde flere internasjonale olje- og gasselskaper etablert seg i Norge. Dette førte til en eksplosiv vekst i oljeproduksjonen, som fra 1971, da produksjonen begynte, økte kraftig. I 1973 produserte Norge 40 millioner fat olje, og tallet hadde steget til 1,5 milliarder fat innen 1985. Denne veksten førte til en stor økonomisk omstilling i Norge, hvor landet gikk fra å være en fiskerinasjon til å bli en olje- og gasssupermakt.

Skattepolitikk og reguleringer

Med oljeproduksjonen kom også behovet for regulering og beskatning av oljevirksomheten. I 1975 innførte den norske regjeringen petroleumsskatteloven, som regulerer beskatning av inntektene fra olje- og gassvirksomhet. Loven fastsetter en skattesats på 78 prosent, som er en av de høyeste i verden. Det er viktig for selskaper å være klar over at de også må betale en særskatt i tillegg til den ordinære selskapsskatten.

Oljeinntekter og samfunnsmessige konsekvenser

Oljeinntektene har hatt en enorm innvirkning på den norske økonomien. I 2020 utgjorde olje- og gassnæringen omtrent 20 prosent av Norges BNP og over 50 prosent av landets eksportinntekter. Oljeinntektene har også finansiert den norske velferdsstaten, og regjeringen har etablert et oljefond (Statens pensjonsfond utland) for å forvalte inntektene. Fondet, kjent som "oljefondet", hadde en verdi på over 11.000 milliarder kroner i 2021.

Som en del av Norges oljehistorie, er det også verdt å nevne at det har vært et sterkt fokus på bærekraft og miljø i olje- og gassnæringen. Dette har ført til økt forskning på fornybare energikilder og en gradvis omstilling mot grønnere energiformer, som kan påvirke skattepraksisen i fremtiden. For mer informasjon om hvordan oljeinntektene påvirker skattesystemet, kan du lese mer om [norsk skattepraksis](https://www.skatteetaten.no).

Hvordan ble oljeindustrien i Norge utviklet etter oppdagelsen?

Norge har en av verdens mest betydningsfulle oljeindustrier, og utviklingen av denne industrien har sine røtter i oppdagelsen av olje i Nordsjøen på 1960-tallet. Den første kommersielle oljeutvinningen fant sted i 1971 med funnet av Ekofisk-feltet, som raskt ble en hjørnestein i norsk økonomi. Olje- og gassproduksjon har siden da vært en sentral drivkraft for landets økonomiske vekst, og har bidratt til en betydelig økning i statens inntekter.

Regulering og skattlegging av oljeindustrien

For å sikre at inntektene fra oljeutvinning kommer hele samfunnet til gode, har Norge utviklet et unikt system for regulering og skattlegging av oljeindustrien. Skattereglene for olje- og gasssektoren er strenge og inkluderer både selskapskatt og særskatt. Ifølge Skatteetaten er den totale skattesatsen for oljeproduksjon i Norge blant de høyeste i verden, med en effektiv skattesats på over 78% i enkelte tilfeller. Dette systemet er designet for å sikre at en stor del av inntektene fra oljevirksomhet reinvesteres i velferdsstaten.

Utvikling av teknologi og infrastruktur

Etter oppdagelsen av olje har Norge investert betydelig i teknologisk utvikling og infrastruktur for å støtte oljeindustrien. Statlige selskaper som Statoil (nå Equinor) har vært ledende i utviklingen av ny teknologi for oljeutvinning, inkludert havbunnsinstallasjoner og avanserte boreteknikker. Ifølge Equinor har selskapet investert over 200 milliarder kroner i forskning og utvikling siden 1972, noe som har resultert i økt effektivitet og lavere kostnader i oljeproduksjon.

Miljømessige hensyn og bærekraft

Med økt fokus på klimaendringer har også oljeindustrien i Norge måttet tilpasse seg nye miljøkrav. Norske myndigheter har implementert strenge reguleringer for å minimere miljøpåvirkningen av oljeutvinning. For eksempel krever lovgivningen at olje- og gasselskaper utfører grundige konsekvensutredninger før de kan starte nye prosjekter. I tillegg er det innført krav om at selskaper må bidra til forskning på fornybar energi og klimaavbøtende tiltak. I 2020 utgjorde investeringene i fornybare energikilder over 10% av den totale energiinvesteringen i Norge.

Internasjonal samarbeid og eksport

Norge har også spilt en viktig rolle i det internasjonale olje- og gassmarkedet. Gjennom samarbeid med internasjonale selskaper og deltakelse i globale oljeavtaler har Norge vært i stand til å eksportere både teknologi og ekspertise. Ifølge Norges Rederiforbund utgjorde olje- og gasseksporten 47% av Norges totale eksportverdi i 2022. Dette har ikke bare styrket den norske økonomien, men har også gjort landet til en viktig aktør i energisikkerhet på globalt nivå. For mer informasjon om dette emnet, se [oljeeksportens betydning for norsk økonomi](#).

Disse faktorene har alle bidratt til utviklingen av oljeindustrien i Norge etter oppdagelsen, og har gjort landet til en av de ledende oljeprodusentene i verden.

Hvilken rolle spiller oljeinntektene i norsk økonomi?

Oljeinntektene utgjør en fundamental del av den norske økonomien og har vært en viktig driver for landets økonomiske utvikling siden oljealderen startet på 1970-tallet. I 2022 bidro olje- og gassnæringen med over 50% av Norges totale eksportinntekter, noe som understreker betydningen av denne sektoren for landets handelsbalanse. I tillegg står oljeinntektene for en betydelig del av statens inntekter, som igjen finansierer offentlige tjenester og velferdsordninger.

Oljeinntekter og statsbudsjettet

Oljeinntektene har en direkte innvirkning på statsbudsjettet gjennom skatter og avgifter fra olje- og gassproduksjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde olje- og gassinntektene i 2022 omtrent 25% av statens totale inntekter. Dette inkluderer både selskapsskatt og andre avgifter. I tillegg bidrar oljeinntektene til Statens pensjonsfond utland (også kjent som Oljefondet), som er en av verdens største suverene formuesfond. Fondet ble opprettet for å sikre at fremtidige generasjoner også får nyte godt av landets naturressurser.

Oljeinntekter og arbeidsmarkedet

Den norske oljeindustrien er en betydelig arbeidsgiver, med titusener av ansatte i direkte og indirekte stillinger. Ifølge Norsk olje og gass sysselsetter sektoren over 200 000 personer i Norge. Dette har en positiv effekt på lokale økonomier, spesielt i regioner som Rogaland og Hordaland, hvor mange olje- og gassrelaterte aktiviteter finner sted. Oljeinntektene bidrar også til investeringer i infrastruktur og teknologi, som igjen kan føre til nye arbeidsplasser i andre sektorer.

Skattepraksis og reguleringer

Norge har et unikt skattesystem for olje- og gassnæringen, som er blant de høyeste i verden. Selskapene betaler en skattesats på 78% som inkluderer både ordinær selskapsskatt og en særskatt for oljevirksomhet. Dette systemet er utformet for å sikre at en betydelig del av oljeinntektene går tilbake til samfunnet. I tillegg reguleres næringen av strenge miljø- og sikkerhetsstandarder, som sikrer at ressursene forvaltes på en bærekraftig måte.

Fremtidige utfordringer og muligheter

Med økende fokus på bærekraft og klimaforandringer, står den norske oljeindustrien overfor flere utfordringer. Overgangen til fornybare energikilder kan påvirke oljeinntektene i fremtiden. Likevel har Norge også muligheter til å utvikle ny teknologi for karbonfangst og -lagring, samt investere i fornybare energikilder. Dette kan gi nye inntektsstrømmer og arbeidsplasser, samtidig som man opprettholder en stabil økonomi.

For mer informasjon om norsk skattepraksis og hvordan oljeinntektene påvirker ulike sektorer, kan du lese om [skattesystemet i Norge] og [Statens pensjonsfond utland].

Hvordan påvirker oljeproduksjonen skattesystemet i Norge?

Oljeindustriens betydning for skatteinntektene

Oljeproduksjonen er en av de mest betydningsfulle sektorene i den norske økonomien, og den har en stor innvirkning på landets skattesystem. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde olje- og gassnæringen omtrent 20% av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2021. Denne sektoren bidrar betydelig til statskassen gjennom både selskapsskatt og spesialskatter. For eksempel, i 2022 genererte olje- og gassnæringen over 400 milliarder kroner i skatteinntekter, som utgjorde omtrent 30% av de totale skatteinntektene til staten.

Skattesystemet for oljeproduksjon

Norge har et unikt skattesystem for olje- og gassproduksjon, som inkluderer en kombinasjon av ordinær selskapsskatt og en særskatt. Ifølge petroleumsskatteloven § 3, er den ordinære selskapsskatten 22%, men for olje- og gasselskaper er det en tilleggsskatt på 56%, noe som resulterer i en total skattesats på 78%. Denne modellen er designet for å sikre at staten får en betydelig andel av inntektene fra de naturressursene som tilhører folket.

Incentiver og fradragsordninger

For å stimulere til investeringer i olje- og gassfelt, har norske myndigheter implementert flere incentiver. Dette inkluderer investeringsfradrag, som lar selskaper trekke fra kostnader knyttet til leting og utvikling av nye felt. Ifølge petroleumsskatteloven § 5 kan selskaper få fradrag for opp til 78% av kostnadene relatert til investeringer i leting og produksjon. Dette oppmuntrer til utvikling av nye ressurser, samtidig som det bidrar til å opprettholde sysselsettingen i sektoren.

Utfordringer med skattesystemet

Til tross for de betydelige inntektene oljeproduksjonen genererer, står Norge overfor flere utfordringer i sitt skattesystem. En av de mest fremtredende er volatiliteten i oljeprisen, som kan føre til svingninger i skatteinntektene. For eksempel, i 2020 falt oljeprisen dramatisk på grunn av pandemien, noe som resulterte i en nedgang i skatteinntektene fra sektoren. Dette understreker behovet for et robust skattesystem som kan tilpasse seg slike svingninger. Det er også en økende debatt om bærekraft og hvordan oljeproduksjon påvirker klimaet, noe som kan føre til ytterligere reguleringer og endringer i skattesystemet i fremtiden.

Fremtidige perspektiver og skattepolitikk

Norge er i en overgangsperiode der bærekraftig utvikling og reduksjon av klimagassutslipp er i fokus. Dette har ført til diskusjoner om hvordan skattesystemet kan tilpasses for å støtte en grønnere økonomi. Ifølge regjeringens klimaplan vil det bli innført flere miljøavgifter og incentiver for fornybar energi. Dette kan potensielt endre skattesystemets struktur, der oljeproduksjonen vil måtte konkurrere med nye, mer bærekraftige energikilder. Som en del av denne overgangen, er det også viktig for selskaper å være klar over hvordan skattepolitikken kan påvirke deres langsiktige investeringer i både olje- og gassfelt samt fornybare energikilder.

For mer informasjon om hvordan skattesystemet fungerer i Norge, se [Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no) eller [Finansdepartementet](https://www.regjeringen.no/finansdepartementet).

Hvilke skatteregler gjelder for olje- og gasselskaper i Norge?

Generelle skatteregler

I Norge er olje- og gasselskaper underlagt et unikt skatteregime som kombinerer selskapsbeskatning med spesifikke avgifter knyttet til petroleumsvirksomhet. Selskaper som driver med leting og produksjon av olje og gass er underlagt en skattesats på 22% på ordinære inntekter, i tillegg til en særskatt på 56% på overskudd fra petroleumsvirksomhet. Dette gir en samlet effektiv skattesats på 78%, noe som er blant de høyeste i verden. Ifølge tall fra [Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no) har denne ordningen vært en viktig inntektskilde for staten, som i 2022 innhentet omtrent 240 milliarder kroner fra petroleumsbeskatning.

Avskrivninger og investeringer

En viktig del av skattereglene for olje- og gasselskaper er muligheten for skattefradrag gjennom avskrivninger. Selskaper kan avskrive investeringer i leting og produksjon over en periode på 5 år. Dette inkluderer kostnader knyttet til boreoperasjoner, infrastruktur og utstyr. Ifølge petroleumsloven § 3-1 kan selskaper også kreve fradrag for utgifter til leting og produksjon av petroleum, noe som gjør det økonomisk gunstig å investere i ny teknologi og metoder for effektiv ressursutnyttelse.

Rettigheter og plikter ved petroleumsbeskatning

Selskaper som ønsker å operere innenfor det norske petroleumsmarkedet må forholde seg til strenge lovgivningsmessige rammer. I henhold til petroleumsloven § 2-1, må selskapene ha konsesjon fra myndighetene for å drive virksomhet. Dette inkluderer også å rapportere inntektene og betale skatter og avgifter i henhold til gjeldende regler. Brudd på disse reglene kan føre til betydelige sanksjoner, inkludert bøter eller tap av konsesjon.

Internasjonale skatteregler og samarbeidsavtaler

Det er også viktig å merke seg at norske olje- og gasselskaper ofte opererer internasjonalt. Dette medfører at de må forholde seg til internasjonale skatteregler og avtaler som Norge har inngått med andre land. I henhold til skatteavtaler kan det være regler for unngåelse av dobbeltbeskatning, noe som kan påvirke hvordan inntektene beskattes både i Norge og i utlandet. Dette er spesielt relevant for selskaper som har betydelig aktivitet i utlandet, og som må navigere i komplekse skatteregimer.

Utvikling av skatteregler og fremtidige utfordringer

Med økende fokus på bærekraft og klima, er det forventet at skattereglene for olje- og gasselskaper vil bli gjenstand for endringer. Norske myndigheter har signalisert en intensjon om å tilpasse skattesystemet for å støtte overgangen til grønn energi. Dette kan innebære økning av avgifter for fossile brensler og skatteinsentiver for fornybare energikilder. Selskaper må derfor være forberedt på å tilpasse seg et skiftende skatteregime i takt med politiske og miljømessige krav. For mer informasjon om skatteplanlegging kan du besøke [Skatteetatens nettsider](https://www.skatteetaten.no).

Hvordan har oljeopplevelsen formet Norges økonomiske politikk?

Norge har i flere tiår vært en betydelig aktør på det globale olje- og gassmarkedet, noe som har hatt en dyp innvirkning på landets økonomiske politikk. Den norske oljeopplevelsen begynte for alvor på 1960-tallet med oppdagelsen av olje i Nordsjøen, og har siden den gang vært en av hoveddriverne for norsk økonomi. I dag står olje- og gassindustrien for omtrent 20% av BNP og mer enn 50% av eksportinntektene, noe som har tvunget myndighetene til å utvikle en politikk som balanserer mellom økonomisk vekst og bærekraft.

Skattepolitikk og inntektsfordeling

Oljeopplevelsen har vært avgjørende for utviklingen av Norges skattesystem. Myndighetene har innført spesifikke skatter og avgifter for oljeindustrien, inkludert petroleumsskatt og skatt på nettoinntekt, som i dag er på 78% for petroleumsvirksomhet. Dette har bidratt til at staten får en betydelig del av inntektene fra oljeutvinning, som igjen blir brukt til å finansiere velferdsstaten.

Opprettelsen av Statens pensjonsfond utland

En av de mest markante konsekvensene av oljeopplevelsen er opprettelsen av Statens pensjonsfond utland (SPU), ofte referert til som Oljefondet. Fondet ble etablert i 1990 for å forvalte overskuddet fra oljevirksomheten. I dag har fondet en verdi på over 12 000 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens største investeringsfond. Fondets formål er å sikre at oljeinntektene kommer fremtidige generasjoner til gode, samtidig som det bidrar til stabilisering av økonomien ved å dempe svingninger i oljeprisen.

Bærekraft og grønn omstilling

Med økende fokus på klimaendringer har den norske regjeringen innført tiltak for å tilpasse oljeopplevelsen til en mer bærekraftig fremtid. Dette har blant annet resultert i klimaforliket fra 2012, hvor det ble fastsatt mål for reduksjon av klimagassutslipp. Olje- og gassindustrien er nå under press for å investere i grønn teknologi og fornybare energikilder. Det norske skattesystemet har også blitt tilpasset for å støtte disse initiativene, med skattefordeler for investeringer i miljøvennlige prosjekter.

Regulering og kontroll

Norges oljeopplevelse har ført til en omfattende regulering av sektoren, med strenge krav til sikkerhet, miljøvern og arbeidsforhold. Lovgivning som Petroleumsloven og Forvaltningsloven regulerer hvordan oljevirksomhet skal drives, og sikrer at både statens og samfunnets interesser ivaretas. For eksempel må alle selskaper som ønsker å operere i Norge, gjennomføre en grundig konsekvensutredning før de får tillatelse til å starte produksjon.

Den norske oljeopplevelsen har således ikke bare formet landets økonomiske politikk, men har også påvirket samfunnsstrukturen og miljøpolitikken. For mer informasjon om hvordan skattepraksis påvirkes av oljeinntektene, kan du se nærmere på [norsk skattesystem](#) eller [Statens pensjonsfond utland](#).

Hva betyr oljeinntektene for den norske velferdsstaten?

Norge har i flere tiår vært en betydelig aktør innen olje- og gassindustrien, og dette har hatt en enorm innvirkning på den norske velferdsstaten. Oljeinntektene har blitt en bærebjelke i finansieringen av offentlige tjenester og velferdsordninger, noe som har bidratt til å opprettholde et høyt nivå av levestandard i landet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde inntektene fra petroleumssektoren omtrent 20% av BNP i 2021, noe som understreker viktigheten av denne næringen for norsk økonomi.

Finansiering av offentlige tjenester

Oljeinntektene gir staten muligheten til å finansiere et bredt spekter av offentlige tjenester, inkludert helsevesen, utdanning og sosiale tjenester. I 2022 var det totale offentlige forbruket i Norge omtrent 1.500 milliarder kroner, hvor en betydelig del av dette ble finansiert gjennom oljeinntektene. Dette har gjort det mulig for Norge å tilby gratis helsetjenester, subsidierte utdanningstilbud og et robust sosialt sikkerhetsnett. Den norske modellen for velferdsstat er avhengig av disse inntektene for å opprettholde og utvikle kvaliteten på offentlige tjenester.

Stabilitet gjennom Statens pensjonsfond utland

En annen viktig faktor i sammenheng med oljeinntektene er opprettelsen av Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet. Fondet ble etablert for å investere oljeinntektene for fremtidige generasjoner. Per 2023 har fondet en verdi på over 13.000 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens største investeringsfond. Fondet bidrar til å stabilisere den norske økonomien ved å dempe svingninger i oljepriser og sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene. Ved å bruke avkastningen fra fondet til å finansiere offentlige utgifter, reduseres avhengigheten av oljeinntektene i det daglige budsjettet.

Skattepraksis og oljeindustrien

Skattesystemet i Norge er utformet for å sikre en rettferdig fordeling av oljeinntektene. Olje- og gasselskaper betaler en særskilt skatt på 56% av overskuddet, som er høyere enn den generelle selskapskattesatsen på 22%. Dette gir staten betydelige inntekter som kan brukes til å finansiere velferdstjenester. For eksempel, i 2021 genererte petroleumssektoren skatteinntekter på over 200 milliarder kroner. Dette viser hvordan skattesystemet er tilpasset for å maksimere inntektene fra en av Norges mest lønnsomme næringer.

Utfordringer og fremtidige perspektiver

Til tross for de betydelige fordelene oljeinntektene gir, står den norske velferdsstaten overfor utfordringer knyttet til den grønne omstillingen. Det er en økende politisk vilje til å redusere avhengigheten av fossile brensler, noe som kan påvirke fremtidige oljeinntekter. Ifølge Miljødirektoratet kan inntektene fra petroleumssektoren reduseres med opptil 40% innen 2040 hvis Norge følger sine klimamål. Dette reiser spørsmål om hvordan velferdsstaten kan opprettholde sine tjenester og ordninger i lys av en mulig nedgang i oljeinntektene.

Det er avgjørende at beslutningstakere vurderer hvordan de kan diversifisere inntektskildene og styrke bærekraftige alternativer for å sikre velferdsstaten for fremtidige generasjoner. For mer informasjon om skattepraksis i Norge, kan du lese om [norsk skattesystem](https://www.skatteetaten.no) og [olje- og gassbeskatning](https://www.regjeringen.no).

Hvilke fremtidige utfordringer står oljeindustrien i Norge overfor?

Overgang til fornybar energi

Oljeindustrien i Norge står overfor betydelige utfordringer i takt med det globale skiftet mot fornybar energi. Ifølge en rapport fra International Energy Agency (IEA), forventes det at etterspørselen etter olje vil nå toppen rundt 2025, før den gradvis vil avta. Dette skiftet er drevet av økende bekymringer rundt klimaendringer og strenge klimaforpliktelser som Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Som følge av dette kan oljeproduksjon i Norge bli mindre lønnsom, spesielt dersom nye felt ikke er økonomisk levedyktige under de skiftende markedsforholdene.

Konkurranse fra alternative energikilder

Konkurransen fra alternative energikilder som sol- og vindkraft øker. I 2022 ble det rapportert at solenergi utgjorde 4,5 % av den totale energiproduksjonen i Norge, en økning fra 2,1 % i 2021. Dette viser en tydelig trend mot grønn energi. For oljeindustrien betyr dette at de må tilpasse seg raskere eller risikere å miste markedsandeler. Statkraft har allerede investert betydelige beløp i fornybare prosjekter, noe som setter press på oljeaktører til å følge etter.

Reguleringer og skattlegging

Norske myndigheter har innført flere reguleringer som påvirker oljeindustrien, inkludert klimaskatter og avgifter. I 2021 ble det innført en ny avgift på utslipp av klimagasser, som kan øke kostnadene for oljeproduksjon betydelig. I tillegg er det en økende debatt om innføringen av strengere reguleringer for å redusere utslipp fra offshore aktiviteter. Dette kan påvirke lønnsomheten og langsiktige investeringsbeslutninger i sektoren. Ifølge tall fra Finansdepartementet kan slike reguleringer føre til en nedgang i investeringene i olje- og gassprosjekter med opp til 15 % i løpet av de neste fem årene.

Geopolitisk usikkerhet

Geopolitisk usikkerhet, som følge av konflikter og handelskriger, kan også påvirke oljeindustrien. For eksempel har krigen i Ukraina ført til en uforutsigbar energimarked, der priser kan svinge dramatisk. Ifølge OPEC kan slike svingninger føre til at oljeprisen faller med opptil 20 % i løpet av kort tid, noe som kan sette press på norske oljeprodusenter. Norske selskaper som Equinor må derfor være forberedt på å håndtere disse utfordringene, både i form av kostnadskontroll og strategisk tilpasning.

Teknologiske endringer og innovasjon

For å møte fremtidige utfordringer må oljeindustrien i Norge investere i teknologisk innovasjon. Dette inkluderer utvikling av renere og mer effektive produksjonsmetoder, samt teknologi for karbonfangst og -lagring (CCS). Ifølge Norwegian Petroleum Directorate kan investeringer i CCS redusere klimagassutslippene med opptil 30 millioner tonn per år innen 2030. Det er avgjørende at olje- og gasselskaper ser på innovasjon som en del av sin forretningsstrategi for å forbli konkurransedyktige i en verden som i økende grad prioriterer bærekraft.

For mer informasjon om hvordan disse faktorene påvirker skattepraksis, kan du se på [norske skatteregler for oljeindustrien].