England og EØS | Oppdatert oversikt over medlemskap

Hva betyr EØS for Norge og hvordan påvirker det vår økonomi?

Den europeiske økonomiske samarbeidsavtalen (EØS) har betydelig innvirkning på Norges økonomi. EØS-avtalen, som ble inngått i 1992, gir Norge tilgang til det indre markedet i EU uten å være medlem av unionen. Dette har ført til økonomisk vekst, økt handel og et mer konkurransedyktig næringsliv. Samtidig stiller avtalen krav til Norge når det gjelder reguleringer, lover og skatter.

Økt handel og investeringer

EØS-avtalen har åpnet dørene for norsk eksport og import. I 2021 var Norges samlede eksport av varer og tjenester til EU-landene omtrent 70% av total eksport, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette har bidratt til økt inntekt for norske bedrifter, særlig innenfor fiskeri, olje og gass, samt teknologi og industri. I tillegg har EØS avtalen gjort det enklere for utenlandske investorer å investere i Norge, noe som har ført til økt kapitaltilførsel og innovasjon.

Reguleringer og skattepolitikk

Norge er forpliktet til å implementere en rekke EU-reguleringer som påvirker skattepolitikken. Dette inkluderer direktiver som regulerer merverdiavgift (MVA) og skatt på selskapsinntekt. For eksempel har Norge innført regler om digital beskatning i tråd med EUs retningslinjer, noe som har ført til at flere utenlandske digitale selskaper nå betaler skatt i Norge. Dette er en viktig tilpasning i en stadig mer digitalisert økonomi.

Arbeidsmarked og fri bevegelighet

En annen sentral fordel ved EØS er fri bevegelighet for arbeidskraft. Dette har gjort det lettere for norske arbeidsgivere å ansette kvalifiserte arbeidstakere fra andre EØS-land. I 2022 var det over 300 000 EØS-borgere som jobbet i Norge, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet. Dette har bidratt til å dekke kompetansemangler i viktige sektorer som helse, bygg og teknologi, og har samtidig beriket det norske arbeidsmarkedet med mangfold.

Utfordringer og tilpasninger

Selv om EØS-avtalen gir mange fordeler, kommer den også med utfordringer. For eksempel må Norge tilpasse sine lover og reguleringer i tråd med EUs utvikling, noe som kan være en belastning for enkelte sektorer. I tillegg er det en pågående debatt om utfordringer knyttet til sosial dumping og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere. Norske myndigheter har iverksatt tiltak for å sikre at arbeidstakere har rettigheter og at norske lønns- og arbeidsforhold ikke undergraves.

For mer informasjon om hvordan EØS påvirker spesifikke skattepraksiser i Norge, kan du se på [Norsk Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no) for oppdatert informasjon og veiledning.

Er England med i EØS? En oversikt over britisk medlemskap etter Brexit

Etter Brexit, som trådte i kraft 31. januar 2020, er England, sammen med resten av Storbritannia, ikke lenger en del av det europeiske økonomiske samarbeidet (EØS). Dette har betydelige konsekvenser for både handel, arbeidsmarked og skattepraksis, både i Norge og i Storbritannia. For å forstå implikasjonene av dette, er det viktig å se nærmere på hva EØS faktisk innebærer og hvordan britisk medlemskap har endret seg.

Hva er EØS?

EØS, eller det europeiske økonomiske samarbeidet, omfatter EU-landene samt tre av EFTA-landene: Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen gir disse landene tilgang til EUs indre marked, noe som innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Storbritannia var en del av dette samarbeidet frem til Brexit, noe som betydde at britiske borgere og selskaper kunne dra nytte av de samme rettighetene og pliktene som EØS-landene. Etter Brexit har Storbritannia måttet forhandle nye handelsavtaler og har mistet flere av de fordelene som følger med EØS-medlemskap.

Britisk medlemskap etter Brexit

Brexit førte til at Storbritannia forlot både EU og EØS. Dette har medført at britiske selskaper ikke lenger har den samme tilgangen til EUs indre marked som de hadde før. Ifølge statistikk fra Office for National Statistics i Storbritannia, har eksporten til EU falt med omtrent 15 % etter Brexit. Dette påvirker også norske selskaper som tidligere har handlet med britiske aktører, da toll og avgifter nå kan påløpe.

Skattepraksis og konsekvenser for Norge

Fra et norsk skatteperspektiv er det viktig å merke seg at norske skatteregler ikke lenger automatisk gjelder for britiske borgere og selskaper på samme måte som før. For eksempel, skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er fortsatt gyldig, men vil nå måtte tolkes i lys av de nye forholdene etter Brexit. Norske skattepliktige som har inntekter fra Storbritannia må nå forholde seg til endringer i skatteplikt og rapportering. Dette kan inkludere krav om å oppgi inntektene i både britisk og norsk selvangivelse.

Praktiske eksempler og endringer i regelverk

• Økt tollavgift: For varer som eksporteres fra Norge til Storbritannia, kan det nå påløpe tollavgifter som ikke var til stede tidligere. Dette kan påvirke prisen på norske produkter i det britiske markedet.
• Visumkrav: Britiske borgere som ønsker å arbeide i Norge må nå forholde seg til visumregler som tidligere ikke var nødvendige.
• Endringer i skatteplikt: Norske selskaper med britiske datterselskaper må revurdere sin skatteplikt, da inntektene fra disse selskapene kan bli gjenstand for annen beskatning.

For ytterligere informasjon om hvordan Brexit påvirker skattepraksis i Norge, kan man se på [Skatteetatens veiledninger] og [lovdata.no] for oppdaterte forskrifter og regler.

Hvordan EØS-avtalen påvirker norsk skattepraksis og avgifter

EØS-avtalen, eller Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, ble inngått i 1992 og har hatt en betydelig innvirkning på norsk skattepraksis og avgifter. Denne avtalen gjør det mulig for Norge å delta i det indre marked i EU, noe som også innebærer tilpasninger i skatteregler og avgiftspraksis. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge visse direktiver og forordninger som har direkte innvirkning på skattesystemet.

Implementering av EU-direktiver

Norge må implementere flere EU-direktiver som regulerer skattepolitikk. For eksempel, Direktiv 2011/16/EU om administrativt samarbeid i skatteområdet, krever at medlemslandene samarbeider om å utveksle informasjon for å bekjempe skatteunndragelse. Dette har ført til strengere rapporteringskrav for norske skattebetalere og økt samarbeid mellom norske og utenlandske skattemyndigheter. I 2021 ble det rapportert at over 3000 norske skattebetalere fikk økt kontroll som følge av dette samarbeidet.

Skattesats og avgiftsregler

EØS-avtalen påvirker også skattesatsene og avgiftsreglene i Norge. For eksempel, den felles merverdiavgiftsloven i EU setter en standard som Norge må forholde seg til. I dag har Norge en merverdiavgift på 25%, som er den høyeste i Europa, men som også er tilpasset for å ivareta nasjonale interesser. Det er viktig å merke seg at avgiftsunntak for visse varer og tjenester må også vurderes i lys av EØS-regelverket.

Regler for grenseoverskridende transaksjoner

En annen viktig innvirkning av EØS-avtalen er reguleringen av grenseoverskridende transaksjoner. Norge har forpliktet seg til å følge regler som hindrer dobbelbeskatning og fremmer skattemessig likestilling for selskaper som opererer i flere EØS-land. Dette er regulert av skatteavtaleloven og skatteforvaltningsloven, som gir retningslinjer for hvordan inntekt skal beskattes når den genereres i flere jurisdiksjoner.

Effekten av EØS-avtalen på lokale skatter

Den norske kommunesektoren er også påvirket av EØS-avtalen, spesielt når det gjelder lokale skatter og avgifter. Kommunene må forholde seg til EØS-regler når de fastsetter lokale skattesatser. For eksempel, har flere kommuner innført eiendomsskatt som et alternativ til høyere inntektsskatt, noe som er i tråd med EØS-prinsippene om skattemessig konkurransedyktighet. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde eiendomsskatten i 2022 omtrent 7% av kommunenes samlede skatteinntekter.

For mer informasjon om hvordan EØS-avtalen påvirker spesifikke skatteordninger, kan du se nærmere på [Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no) og [Finansdepartementet](https://www.regjeringen.no/finansdepartementet).

Hva skjer med handel mellom Norge og England etter Brexit?

Etter Brexit, som trådte i kraft 1. januar 2021, har handelsforholdene mellom Norge og England gjennomgått betydelige endringer. Brexit har ført til en rekke nye krav og betingelser for import og eksport, noe som påvirker både norske og britiske selskaper. En av de mest merkbare endringene er at Storbritannia nå er klassifisert som et tredjeland, noe som medfører at handelsreglene som tidligere gjaldt ikke lenger er gyldige.

Endringer i tollregler og avgifter

Med Storbritannia utenfor EU har Norge måtte justere sine tollregler. Dette innebærer at norske eksportører nå må håndtere tollklarering ved innførsel til Storbritannia. For eksempel, varer som tidligere kunne passere uten toll, kan nå være gjenstand for tollavgifter. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde handelen mellom Norge og Storbritannia i 2020 omtrent 50 milliarder kroner, og det er forventet at disse tallene kan endres som følge av de nye tollreglene.

Endringer i merverdiavgift (MVA)

Norge har en MVA-sats på 25%, som også gjelder for varer som importeres fra Storbritannia. Etter Brexit har det blitt viktigere for norske selskaper å forstå hvordan MVA-reglene fungerer når varer importeres fra et tredjeland. Importørens plikt til å registrere seg for MVA i Norge gjelder fortsatt, men det kan være variasjoner i hvordan dette håndteres avhengig av varenes opprinnelse. For eksempel, dersom en norsk bedrift kjøper varer fra Storbritannia, må de være oppmerksomme på at de kan pådra seg MVA-kostnader ved innførsel.

Praktiske konsekvenser for norske bedrifter

For norske bedrifter som handler med England, er det flere praktiske konsekvenser å vurdere. En økt administrativ byrde knyttet til tollbehandling og dokumentasjon er nå en realitet. Selskaper må sørge for at de har de nødvendige tolldokumentene på plass, som fakturaer og fraktbrev, for å unngå forsinkelser. I tillegg må bedrifter være oppmerksomme på endringer i forskrifter og standarder for produkter, som kan variere fra de som gjaldt da Storbritannia var en del av EU.

Skatteimplikasjoner og rapporteringskrav

Når det gjelder skattepraksis, må norske selskaper også ta hensyn til endrede rapporteringskrav. Ifølge Skatteetaten kan det være nødvendig å rapportere om handel med Storbritannia på en annen måte enn tidligere. Dette inkluderer innlevering av toll- og avgiftsrapporter som gjenspeiler de nye forholdene. Bedrifter bør også vurdere hvordan endringer i valutakurser kan påvirke skatteforpliktelsene deres, spesielt ettersom pundet har vært volatile siden Brexit.

For mer informasjon om hvordan man kan navigere i det nye handelslandskapet, kan det være nyttig å se på [norske skattefradrag] eller [tollbehandling ved import].

Hvilke rettigheter har norske borgere i England etter utmeldingen fra EØS?

Norge har tradisjonelt hatt sterke bånd til EU gjennom EØS-avtalen, men med Storbritannias utmelding fra EU og EØS, har situasjonen for norske borgere i England endret seg. Det er viktig å forstå hvilke rettigheter og plikter norske borgere har i England etter denne utmeldingen, spesielt med hensyn til opphold, arbeid og skatteplikt.

Oppholdsrettigheter og visumkrav

Etter Brexit har norske borgere ikke lenger automatisk rett til å bo og arbeide i England uten visum. Den nye immigrasjonsordningen som trådte i kraft 1. januar 2021, krever at nordmenn som ønsker å oppholde seg i England i mer enn seks måneder, må søke om et visum. Det finnes ulike typer visum, inkludert arbeidsvisum, studentvisum og familievisum.

For eksempel, dersom en norsk borger ønsker å jobbe i England, må de søke om et Skilled Worker visa, som krever at de har et jobbtilbud fra en britisk arbeidsgiver som er godkjent av den britiske regjeringen. I tillegg må arbeidstakeren oppfylle visse krav, som minimumslønn og ferdighetsnivå. Ifølge data fra den britiske regjeringen, ble det i 2021 registrert over 2000 norske borgere som fikk arbeidstillatelse i England.

Skatteplikt for norske borgere

Norske borgere som bor og arbeider i England er underlagt britisk skatteplikt. Dette innebærer at de må betale skatt på inntektene sine i henhold til britiske skatteregler. Det er viktig å merke seg at Norge og Storbritannia har en skatteavtale som forhindrer dobbelbeskatning, noe som sikrer at norske borgere ikke betaler skatt på samme inntekt i begge land.

Skatteavtalen regulerer hvilke inntektskilder som er skattepliktige i hvert land. For eksempel, dersom en norsk borger har inntekter fra både Norge og England, vil de måtte vurdere hvor inntektene er opptjent for å avgjøre hvor de skal skatte. I tillegg kan norske borgere som har oppholdt seg i England i mer enn 183 dager i løpet av et skatteår, bli ansett som skattemessig bosatt i Storbritannia, noe som kan ha betydning for deres skatteplikt.

Sosiale rettigheter og helsetjenester

Norske borgere i England har også spesifikke rettigheter knyttet til sosiale tjenester og helsetjenester. Etter Brexit har Norge og Storbritannia inngått avtaler som gir nordmenn rett til helsetjenester under NHS (National Health Service) på lik linje med britiske statsborgere. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette kan kreve registrering og at det kan være forskjeller i de helsetjenestene som tilbys.

For å få tilgang til NHS-tjenester, må norske borgere ha gyldig oppholdstillatelse og kunne fremvise bevis på opphold i landet. Det anbefales å registrere seg hos en lokal fastlege (GP) for å få tilgang til helsetjenester. I henhold til tall fra NHS, er det registrert over 1000 norske borgere som benytter seg av helsetjenester i England.

Rettigheter knyttet til utdanning

Norske borgere har også rett til å søke om plass ved britiske utdanningsinstitusjoner. Imidlertid er det endringer i hvordan avgifter for høyere utdanning beregnes. Norske studenter regnes ikke lenger som EU-studenter, og dette kan medføre høyere skolepenger. For eksempel kan internasjonale studenter måtte betale mellom £10,000 og £38,000 per år, avhengig av studietype og institusjon.

Det er også mulig for norske borgere å søke om stipend og lån gjennom Lånekassen, men det er viktig å være oppmerksom på at betingelsene kan variere etter om studenten er registrert som bosatt i Norge eller i England.

For mer informasjon om skatteforhold, opphold og rettigheter, kan det være nyttig å besøke [Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no) eller [Utenriksdepartementet](https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/id2000006/).

Gjeldende norske skatteregler for bedrifter som handler med England

Generelle skatteregler for utenlandshandel

Norske bedrifter som handler med England er underlagt skatteregler som regulerer internasjonal handel. I hovedsak må disse bedriftene forholde seg til reglene i skatteloven og merverdiavgiftsloven. Ifølge Skatteetaten må inntektene fra utenlandshandel rapporteres som en del av den totale inntekten, og skattesatsen for selskapsinntekt er 22 % (per 2023). Det er viktig å merke seg at dersom bedriften har fast driftssted i England, kan dette medføre skatteplikt også i England, noe som kan føre til dobbeltbeskatning.

Merverdiavgift ved handel med England

Når det gjelder merverdiavgift (MVA), er reglene litt mer kompliserte. Etter Brexit har det vært endringer i hvordan MVA håndteres mellom Norge og England. Ifølge merverdiavgiftsloven gjelder det at norske bedrifter som selger varer til England, ikke skal belaste MVA ved eksport. På den annen side må import av varer fra England til Norge registreres og MVA betales ved innførsel. Dette er regulert av forskrift om merverdiavgift, og det anbefales at bedrifter benytter seg av tollvesenets veiledning for å sikre korrekt håndtering av avgifter.

Dobbeltbeskatning og skatteavtaler

For å unngå dobbeltbeskatning har Norge inngått skatteavtaler med flere land, inkludert England. Den relevante avtalen, kjent som skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia, fastsetter hvordan inntekt skal beskattes for å unngå at bedrifter blir skattlagt i begge land. Ifølge avtalen kan bedrifter som betaler skatt i England, få fradrag for den betalte skatten i Norge, noe som er avgjørende for å minimere den totale skattebyrden. Bedrifter anbefales å dokumentere all inntekt og skatt betalt i England for å kunne dra nytte av disse bestemmelsene.

Praktiske eksempler på skatteplikt

La oss se på et praktisk eksempel: En norsk bedrift som selger maskiner til England. Dersom bedriften har et fast driftssted i England, må den registrere seg for skatt der og betale engelsk selskapsskatt av inntektene. Hvis bedriften derimot kun driver med eksport uten fast driftssted, vil inntektene bli beskattet i Norge. For å håndtere MVA, må bedriften påse at de har korrekt dokumentasjon på eksporten for å unngå å bli belastet MVA i Norge. Dette kan inkludere fraktbrev og fakturaer.

Rapportering og regnskap

Norske bedrifter som handler med England må også følge spesifikke rapporteringskrav for utenlandshandel. Dette innebærer å føre et nøyaktig regnskap over alle transaksjoner som involverer engelske kunder eller leverandører. Ifølge regnskapsloven må bedrifter oppbevare dokumentasjon i minimum fem år. Det er også viktig å huske på at eventuelle valutakurser som brukes i regnskapet må dokumenteres, ettersom endringer i valutakurs kan påvirke den endelige skattepliktige inntekten.

For mer informasjon om spesifikke skatteregler og veiledning, besøk [Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no) eller se på [lovdata.no](https://lovdata.no) for detaljerte forskrifter og avtaler.

Hvordan påvirker EØS-avtalen norske forbrukere og priser?

Innflytelse på varepriser

EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde) gir norske forbrukere tilgang til et større marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Dette har en direkte innvirkning på prisene i Norge. Reduksjonen av tollsatser og fjerning av handelsbarrierer har gjort det enklere for utenlandske selskaper å selge varer i Norge, noe som har ført til økt konkurranse. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har prisene på flere forbruksvarer, som elektronikk og klær, gått ned med 10-20% siden EØS-avtalen trådte i kraft.

Økt konkurranse og valgmuligheter

Den økte konkurransen fra EØS-landene har også resultert i et bredere utvalg av produkter for norske forbrukere. Forbrukerne har fått tilgang til varer og tjenester fra hele EØS-området, noe som ikke bare gir flere valg, men også fører til mer konkurransedyktige priser. Et konkret eksempel er møbelkjeder som IKEA, som tilbyr et variert produktsortiment til priser som er betydelig lavere enn lokale aktører. Dette kan føre til at lokale produsenter må tilpasse seg for å overleve i markedet, noe som kan påvirke sysselsetting og produksjonspriser i Norge.

Regulering av tjenester og arbeidsmarkedet

EØS-avtalen påvirker også prisene på tjenester. For eksempel har liberalisering av tjenestesektoren ført til økt tilgang på profesjonelle tjenester som regnskap, IT og rådgivning. Dette har gjort det mulig for norske forbrukere å dra nytte av lavere priser og bedre kvalitet. I følge en rapport fra NHO har prisene på tjenesteytelser i Norge gått ned med 5-10% etter EØS-avtalens implementering. Samtidig kan den frie bevegeligheten av arbeidskraft føre til lavere lønnskostnader i enkelte sektorer, noe som også kan påvirke prisene.

Skattepraksis og avgifter

EØS-avtalen har også konsekvenser for norsk skattepraksis. Direktivene fra EU som er innlemmet i EØS, påvirker hvordan Norge innretter sitt skattesystem, særlig innenfor merverdiavgift (MVA) og avgifter på varer. For eksempel har Norge tilpasset seg EUs regelverk for MVA ved å innføre ordninger som gjør det lettere for utenlandske selskaper å registrere seg for MVA i Norge. Dette kan påvirke prisene, da utenlandske selskaper kan tilby varer til konkurransedyktige priser uten å måtte ta hensyn til høyere avgifter.

Forbrukerrettigheter og beskyttelse

EØS-avtalen har også styrket forbrukerrettighetene i Norge. Forbrukerombudet har fått utvidede muligheter til å håndheve regler som beskytter forbrukere mot urimelige handelsmetoder og svindel. Dette har bidratt til økt trygghet for norske forbrukere, noe som igjen kan påvirke kjøpsbeslutninger. For eksempel er det nå lettere for forbrukere å klage på varer og tjenester som ikke oppfyller forventningene, noe som kan føre til at flere velger å handle fra utenlandske leverandører med høyere tillit.

For mer informasjon om hvordan EØS-avtalen påvirker spesifikke områder som [skattepraksis](#) eller [forbrukerrettigheter](#), kan det være nyttig å se på relevante lover og forskrifter som regulerer disse aspektene.

Fremtiden for EØS-samarbeidet: Hva kan vi forvente i årene som kommer?

Økt fokus på bærekraft og klima

Det er ingen tvil om at klimaendringer og bærekraft vil stå sentralt i fremtidens EØS-samarbeid. I henhold til EUs Green Deal, som tar sikte på å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050, vil Norge måtte tilpasse seg nye reguleringer og tiltak som påvirker både næringsliv og skattepraksis. Dette inkluderer økning av avgifter på karbonutslipp og incentivordninger for fornybar energi. Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kan vi forvente at investeringene i grønne teknologier vil øke med 30% innen 2025, noe som vil påvirke skatteinntektene og offentlige budsjetter.

Digitalisering og skatteadministrasjon

Digitaliseringen av skatteadministrasjonen er et annet område hvor EØS-samarbeidet vil utvikle seg. Med økt fokus på datadeling og automatisering, kan vi forvente en mer effektiv innkreving av skatter og avgifter. EU har allerede implementert flere direktiver som legger til rette for deling av informasjon mellom medlemslandene, noe som også vil påvirke norske skattepliktige. Skatteetaten har derfor begynt å utvikle digitale løsninger for å forenkle prosessene for både næringsliv og privatpersoner, som kan inkludere alt fra elektronisk innlevering av selvangivelse til sanntidsrapportering av inntekter.

Utfordringer knyttet til arbeidsmarkedet

En annen viktig faktor i fremtiden for EØS-samarbeidet er arbeidsmarkedet. Med endringer i arbeidslivets struktur, som økt bruk av fleksible arbeidsformer og fjernarbeid, må det etableres nye reguleringer som beskytter arbeidstakere samtidig som man opprettholder konkurranseevnen. Ifølge en studie fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) forventes det at over 25% av arbeidsstyrken vil være i fleksible stillinger innen 2025. Dette vil kreve tilpasninger i skatte- og trygdesystemene, samt muligens innføring av nye skatteordninger for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Endringer i skattepolitikk og internasjonale avtaler

Det er også forventet at EØS-samarbeidet vil påvirkes av endringer i den internasjonale skattepolitikken. Med økt globalt samarbeid om skatteunndragelse og skatteflukt, som for eksempel initiativene fra OECD, vil Norge måtte tilpasse sin skattelovgivning. Skatteloven i Norge kan bli revidert for å inkludere flere tiltak mot skatteunndragelse, som for eksempel informasjonsutveksling mellom land. Dette kan bety at norske selskaper må rapportere mer detaljert om sine internasjonale aktiviteter, noe som kan påvirke både regnskap og skatteplikt.

Forventninger til politisk samarbeid og reguleringer

I tillegg vil politisk samarbeid mellom EØS-landene bli avgjørende for å håndtere fremtidige utfordringer. For eksempel vil det være behov for å utvikle felles reguleringer som sikrer like konkurransevilkår og beskytter forbrukere. Dette kan inkludere felles skatteregler for digitale tjenester og plattformer, som vil bli stadig mer relevante i lys av den digitale økonomien. Ifølge en rapport fra EU-kommisjonen kan dette føre til en økning i skatteinntektene for medlemslandene med opptil 10% innen 2030, dersom det implementeres effektive tiltak.

For mer informasjon om hvordan EØS-samarbeidet påvirker norsk skattepraksis, kan du lese om [norske skatteordninger] og [EØS-relevante forskrifter].